Dette er et debattinnlegg i BT fra 17.01.24.
Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ifølge lagmannsretten hadde fengselet i Bergen unnlatt å gjøre individuelle vurderinger og retten mente at praksisen var preget av vilkårlighet. Det ble også lagt vekt på at visitasjonene ble gjennomført på en særlig nedverdigende måte.
Lagmannsretten hadde kommet til at praksisen var en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 3 om nedverdigende behandling. Saken omfatter tre innsatte ved Bergen fengsel som i perioden før 2020 var utsatt for et stort antall rutinemessige
kroppsvisitasjoner (i alt flere hundre tilfeller). Borgarting lagmannsrett la til grunn at de innsatte måtte kle seg fullstendig nakne, foreta dype knebøy, løfte på bryster, løfte pung/penis, ta ut tampong, m.m., slik at intime kroppsåpninger ble visuelt blottlagt.
Det er ikke ofte Høyesterett samles i storkammer (elleve dommere) for å behandle en sak. Spørsmålet opptar svært mange innsatte ved norske fengsler. Mange innsatte har vært utsatt for et stort antall nakenvisitasjoner før kriminalomsorgen endret sin praksis i 2020 (bl.a. som følge av kritikk fra Sivilombudet). Dessuten forekommer nakenvisitasjonen fortsatt. Senest i august 2023 praktiserte Romerike fengsel, avdeling Ullersmo, rutinemessig nakenvisitasjon av innsatte etter besøk og utganger. I tillegg opplever innsatte at fengslene ikke alltid følger Kriminalomsorgsdirektoratets retningslinjer. Det forekommer fortsatt vilkårlig nakenvisitering, uten vurdering av nødvendigheten eller om formålet kan oppnås gjennom alternative mindre inngripende tiltak.
For de svært mange innsatte som ble utsatt for utallige krenkende nakenvisitasjoner under soning eller varetektstid, er statens omkamp bekymringsfull. Fangeforeningen er overrasket over at staten ikke er villig til å erkjenne at visitasjonsmetoden har vært kritikkverdig, selv etter at domstolene har slått dette fast.
Etter fangeforeningens erfaring praktiserte flere andre fengsler den samme svært inngripende metode som Bergen fengsel. De innsattes erfaringer fra før 2020 var at fengslene ikke alltid praktiserte trinnvis avkledning. I stor grad varierte praksisen mellom ulike fengsler og hvem som var kontrollerende betjenter. Tilsvarende varierte praksisen med hvorvidt den innsatte måtte sette seg på huk, hoste, løfte pung/penis, åpne munn eller om det brukt gulv/veggspeil under visitasjonen.
Denne svært nedverdigende metoden ble benyttet uten hensyn til om det var grunn for mistanke, forhold på den innsattes side, eller situasjonen i fengslet. Også ved rutinemessige kontroller på cellene ble innsatte utsatt for samme type nakenvisitasjon, ofte uten at det ble gitt noen begrunnelser. For de innsatte medførte dette en følelse av avmakt og mindreverd.
Betjenters holdninger og kommentarer i forbindelse med nakenvisitasjonen forsterket den allerede skjeve maktbalansen, noe som også krenket rettsfølelsen. For svært mange innsatte opplevdes avkledning som et overgrep som virket nedbrytende på både den psykiske og fysiske helsen.
Slike nakenvisitasjoner ble praktisert uten individuelle vurderinger av sårbarheten til den enkelte innsatte. Helsemessige forhold forsterket ubehaget og den nedverdigende følelsen. Avkledningen avslørte dessuten personlige fysiske avvik som omskjæring, hudproblemer, funksjonsnedsettelser, genetiske feil, etc.
På det psykiske plan kunne avkledningen reaktivere tidligere negative opplevelser, traumer eller PST. Dette gjaldt eksempelvis innsatte som hadde vært utsatt for overgrep tidligere i livet, innsatte som hadde hatt vært utsatt for ulike krenkende forhold ved tidligere fengselsopphold i utlandet, eller innsatte som hadde hatt svært dårlige opplevelser fra tidligere nakenvisitasjoner.
De innsatte opplevde også at nakenvisitasjonene handlet var basert på en generell antagelse om at innsatte skjulte noe i kroppens hulrom. Dette gjaldt særlig der fengslene praktiserte slike visitasjoner både før og etter besøk og utganger, som overføringer mellom fengsler og fremstillinger under bevoktning. Nakenvisitasjon ble også gjennomført i de tilfeller der innsatte hadde kontrollerte besøk som ble overvåket av fengselsbetjentene, eller der polititjenestemenn hadde overvært hele besøket. På grunn av denne praksisen satt de innsatte med en følelse av å være konstant mistenkeliggjort.
Fangeforeningen er bekymret over at dersom statens vinner frem med sin anke, kan det åpne for at fengslene blir mer tilbøyelige til å ta i bruk nakenvisitasjoner enn det som har vært praksis etter 2020.
Amir Mirmotahari
Nestleder, innsatt ved Romerike fengsel, avdeling Ullersmo